Arv og skifte

Arv

Regler om arv er lovfestet i lov om arv av 3. mars 1972. Ny lov er på trappene, men ennå ikke vedtatt.
Rett til arv kan man ha på grunnlag av slektskap, ekteskap, samboerforhold eller testament.
Loven inneholder bestemmelser om gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo. Loven inneholder også bestemmelser om gjenlevende samboers rett til arv og til å sitte i uskifte.
Ved testament er det viktig å holde seg innenfor de rammer for pliktdel som loven setter. Formkravene til testament må overholdes slik at man unngår at testamentet blir ugyldig. Med mindre annet følger av loven kan testator endre og tilbakekalle testament. Det er vanlig å sende testament til oppbevaring hos tingretten.
Loven inneholder også bestemmelser om vilkår for å ta arv og bortfall av arverett.
Når arvelater dør kan boet overtas til privat skifte hvis det ikke er noen uenighet om det blant arvingene. Er det uenighet kan enhver arving begjære offentlig skifte. Er man usikker på om avdødes gjeld er større enn boets verdi, kan også det tilsi at det begjæres offentlig skifte.

Skifte av det ekteskapelige felleseie

Regler om formuesforholdet mellom ektefeller finnes i ekteskapsloven. Herunder om ektepakt, felleseie og særeie. Loven inneholder regler om hvordan formuen og gjelden skal deles ved separasjon og skilsmisse. Herunder også regler om skjevdeling.
Bestemmelser om rett til bidrag og ektefellepensjon er også tatt inn i ekteskapsloven.
Også regler om hvordan boet skal fordeles mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger finnes i ekteskapsloven.

Det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd mellom samboere

Oppgjøret mellom samboere er i motsetning til oppgjøret mellom ektefeller lite lovregulert og tvister må så langt det ikke er avklart i avtale mellom partene i stor grad løses med utgangspunkt i rettspraksis og juridisk teori.

Vi kan bistå i alle saker som omhandler arv og skifte og økonomisk oppgjør mellom ektefeller og samboere.